Samba Diallo!

Her i Douentza gikk det ikke mange dagene før fulanifolket gav meg ett nytt navn. Jan Erik ble noe for vanskelig for enn del av dem, derfor er mitt nye fornavn nå Samba. Det er svært vanlig, og visstnok stor stas og få gi fulani - navn. Synes egentlig Samba er ett fint navn. Vet ikke helt hva det betyr, men det har visst noe å gjøre med at jeg er sønn nummer 2 i familien... Når det gjelder etternavnet Diallo (uttale Djallo) har jeg ikke noe mer info og gi, utover at det er ett vanlig etternavn. Jeg har også vært så heldig at jeg har møtt en person med det samme navnet. Da skal det visstnok være en spesiell kraft mellom oss.

Det er alltid morsomt å presentere seg som Samba Diallo. Det høster vanligvis stor latter, uten at jeg forstår hvorfor... Men det er bare til å le og smile med...

Til sist i dette innlegget har jeg med ett bilde av en grisefamilie i Sévaré. Her var jeg jo i sist uke, og skal igjen på introkurs i neste uke. Det unike med dette bildet, er at det er nettopp griser en ser. For majoriteten av befolkningen her er jo muslimer, og da er griser og grisehold strengt forbudt. Så en kan altså fastslå at eigeren av disse grisene ikke er muslim.

Jeg har alltid syntes at griser er allrighte dyr, så jeg måtte jo ha ett bilde av disse.

Mitt nye hjem i Douentza!

Ja her sitter eg nå i mitt nye hjem i Douentza! Eg flytta inn her på søndag, og har ei litt rolig uke for å komme i orden, og bli litt kjent i byen og ellers her eg bor.

I dag var eg tur i byen med ein trømoped. Veldig fin tur, heilt til mopeden stoppa av bensinmangel. Eg ringte Kjell Magne og høyrte kva eg måtte gjera... han forklarte meg kordan eg kjøpte bensin. Då måtte eg tråkka mopeden ett par tre hundre meter, og det var ganske tungt i over 30 grader.... Men det gjekk seg til, eg kom fram og fekk forklart at eg måtte ha bensin uten at nokon av oss hadde språket til å forstå kvarandre... Då mopeden framleis ikkje starta måtte vi levere den på ein verkstad. Den var ferdig igjen ett kvarter etterpå. Eg betalte verkstadrekninga på 13 kroner, og køyrde heim att. Koselig med moped så lenge den ikkje stoppar...

Men det var den nye heimen min, dette innlegget skulle omhandla... Her er det veldig bra. Stort og godt hus. Mykje større enn eg er vant med frå hybel i Oslo, og ein flott hage... Og nettopp hagen er noko som gler meg. Her stod hønseburet klart, og som nokon har fått med seg fekk eg allereie på måndagskvelden tak i tre høns og ein hane for 60 kroner....


Hønsefamilien har allereie fått namn... Då eg ringte min gode ven Harald i Noreg, kom han med fylgjande namneforslag: Hanen skulle heite Harald, og dei tre hønsa skulle heite Magnus, Jan Einar og Jan Radikal... Kven som er kven av hønsa har eg ikkje bestemt. Ikkje ser eg stor skilnad på dei heller, då dei er særs like kvarandre.... Eg har også planar om å få meg eit par geiter, men eg skal i veke ned til Sevaré på måndag, så eg må nok venta ei god veke på det prosjektet... Esel kunne eg visst også fått meg, men då eg er allergisk mot hestar, kan det tenkast at heller ikkje esel blir min beste ven.

I hagen har eg også erverva ei skillpadde frå ein tidligare ettåring. Egentlig ganske koseleg den også! Likevel skal det seiast at eg ser godt kvar eg trakkar når eg går i hagen. For nokre veker sidan vart ein spyttkobra observert i den... Dette er ein svært giftig slange, som visstnok kan spytte gifta seg opptil fleire meter...

Mitt møte med markedet i Sevaré!

På lørdag var jeg en tur og gikk i gatene ved markedet i Sevare. Det var ett yrende folkeliv, med mennesker, sauer, geiter, esler og høns. Og meg... Dere har vel alle sett bilder i avisen, der det står ”Finn 5 feil” osv. Jeg tenkte meg med meg selv, at tar en bilde av meg i disse gatene finner en minst 1 feil. For her gikk jeg, som den eneste hvite, uten å kunne språk, uten å vite hvor jeg skulle, eller hva som hva var verdt å se. Folk ropte etter meg, uten at jeg vet hva, barn løp etter meg, helt til noen voksne snakket hardt til dem... Selv gikk jeg og smilte, og syntes egentlig det var litt koselig med barna på slep, og mennesker som smiler, og hilser.

En liten gutt som het Omer (øverste bilde), fulgte etter meg i en 10 – 15 min, og når jeg satte meg ned på en benk satte han seg med meg. Jeg fikk lov å ta ett bilde av han. Jeg forstod ikke helt hvorfor han tok følge med meg, men det virket ikke som han ville ha penger heller. Etter at han hadde gått med meg en stund, signaliserte han at han måtte gå, og da vinket vi hverandre far vel. Det var egentlig ganske hyggelig å ha han med meg...

På fredagen jogget Frode og jeg en flott tur på ett fjell like utenfor byen. Her vi fikk vi god utsikt over byene Sevaré og Mopti, samt den vakre naturen rundt. Nå er det grønt og fint her da det er regntid i Mali. Da vi skulle tøye ut ved bilen i 30 graders varme, var skumringen alt begynt, og jeg synes det var flott å ha jogget en fin tur. Litt mindre flott var alle myggstikkene jeg fikk der jeg stod ved bilen, og tøyde ut; i skumringen. En ting er at de klør, men jeg er litt småstresset for å få malaria. Men mine misjonær venner skryter av Lariam, som er profylaksen jeg går på. Så jeg får satse på jeg ikke blir sjuk... Men blir jeg sjuk, er jeg i gode hender, da de har gode medisiner her i Mali. De er jo dessverre godt trente på malaria...

Ja nå sitter eg i Sevare i Mali, og synes det er koslig. Mali er ett spennende land, og i går hadde vi en fin biltur fra Bamako og nettopp til Sevaré. Det var stilig å kjøre forbi den ene landsbyen etter den andre, og det er fascinerende og se lokalbefolkningen i over 30 grader stå med sitt fysiske arbeid, enten på jordene eller når det gjelder matlaging ved hjemmene.

Bamako var en stilig by, og der var vi fra søndag til torsdagen. Byen blir kallet verdens største landsby, og den hadde ett yrende liv, av både esler, sauer og geiter. 

På bildet øverst ser du meg i en Mali -drakt! Jeg må få sydd meg noen flere sånne. Den kostet omlag 50 kroner for stoffet, og 50 kroner for arbeidet. Ikke så aller verst!

På bildet over ser dere meg og den andre ettåringen fra NMS. Han skal arbeide i Bamako mens jeg skal bo i Douentza. Her slapper vi av på ett hotell i Bamako der selveste Sir Bobby Charlton har bodd. For den som trenger repetisjon er Sir Bobby spilleren som har scoret flest mål gjennom tidene for Manchester United!