onsdag 23. desember 2009

God jul til den enkelte!

Ja, no er vi alt komen til lille juleaften. Himmelen er blå, og temperaturen er 32 grader, no midt på dagen. For ein som mest aldri har opplevd kvit jul, er det litt trist at eg ikkje får oppleve all snøen det rapporteres om frå Rogaland. Ja, det blir ei spesiell jul i år, i framandt land, og med framandt språk og kultur. Gleda er likevel stor fram mot søndag, då familien min kjem til hovedstaden Bamako, for å være her i 13 dagar. Det blir flott!

Men kordan feires jula i Douentza? I dag har eg saman med fire av borna og lærer Eva sett tre episodar av Jul på månetoppen. Vi var litt på etterskot, så vi måtte ta igjen nokre episodar. I tillegg skal eg i kveld få komme til julefeiring hjå direktørfamilia i MELM. Det blir stor stas! I morgon, juleaften er det opplegg i kyrkja frå klokka 18, med julemiddag og gudstjeneste. Seinare på kvelden er vi nokre som har planlagt leirbål på sanden utanfor hjå meg. Å få sjå stjernehimmelen julenatt, med klårværet her i landet, kan bli eit stemningsfult skue!

Elles kan det nemnast at eg i helga var ein tur i Dogonland. Det var ein flott tur, der ein fekk sjå dei tradisjonelle bygningane samt heilage krokodillar!

Ynskjer dykk alle ei god og velsigna julehøgtid!

"I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren."




tirsdag 15. desember 2009

God adventstid til den enkelte!

Her i landet går det med det samme gamle. Kvardagen har inntruffe meg, men kjenner eg trivst godt i min nye kvardag, i nye omgivelsar her i landet. No er det adventstid som dominerer skulen og barnehagen, og det er flott å jobbe med barn i denne tidea, og ta del i deira glede. På laurdag var det i tillegg bakedag i team Douentza, så no har både kakemenn og pepperkaker i hus. Det slappar eg av med.

Elles går det flott med geitekillingen Karoline som er blitt 8 dagar gamle. Karoline var eit namneforslag frå borna i barnehagen. I dette innlegget legg eg ved nokre bilete, frå då killingen berre var 1 dag gammal.






Vidare kan det nemnast at eg på torsdag var på ein lengre fjelltur. Kanskje ein av den lengste, då vi starta ved bilen klokka 9 og kom ned igjen klokka 17. Det var det same fjellet vi hadde godt på før ved eit høve. Denne gongen gav vi oss ikkje før vi kom til ein liten landsby. Og etter 3, 5 times gange, med eit par pausar kom vi fram til ein landsby, midt oppe på eit stort fjellplatå. Legg ved nokre bilete frå denne turen til sist i dette innlegget.






mandag 7. desember 2009

Geita Linn har blitt mor!



Geita Linn som eg kjøpte ein gang i september, har no hatt ein killing 5 månader i magen, og født ei dotter i dag, 7. Desember. I skrivande stund er killingen framleis under 2 timar gamal, og hverken mor eller dotter var særleg fotogen på dette biletet. Tenkte eg kunne leggja ut eit par bilete til i morgon i dagslyset og. Bilete over er nemleg tatt etter mørkrets frambrot. Eg vonar den klarer seg godt over natta. Den var endå ikkje heilt tørr og kjendes litt kald, og nettene her kan gå under 20 grader, men killingen ligg godt inntil mora i det minste; og dei skal visstnok greie seg godt med 15 grader som nyfødde.

At Linn hadde born i magen hadde eg ei aning om, då også tidligare gjeterar her i landet hevda det same. At det skulle skje så snart, var vel meir enn eg hadde forventa, så det var ei hyggjeleg førjulsgåve. Eg er open for å lytta til namneforslag for geitekillingen.
Når det gjeld gjetar, kan eg leggja til at eg kjøpte meg eit gjeterantrekk i går på marknaden her i byen. Så det er vil på sin plass at eg lar meg avbilde med dette, saman med geitene ved eit seinare høve.

Også i hønsegården skjer det saker og ting. Hønsa mine er visst særs rugevillige, nesten i overkant, då eg kunne tenkt meg å spist nokre av egga. I staden for går hønene knapt av egga, og i skrivande stund ligg to av dei på egg, og der ein kylling vart klekt ut i dag. Så det er også stas!

Med ynskje om ei advenstid i fred!

søndag 6. desember 2009

Dødens dal, potetkaker og spyttekobra...

er blant hovedingrediensene denne helga.

På fredagskvelden, då eg var på veg inn i huset mitt og det var blitt mørkt, såg eg noko som bevega seg rett ved døra. Det viste seg at dette var ein spyttekobra. Denne kan ha dødelig bitt, og blinde augene på offera sine, seier wikipedia. Sjølv fekk eg sjå å betrake den i kanskje 10 sekund, då den var på veg ned frå trappa mi. Den var nok reddare meg enn omvendt, sjølv om eg ikkje skal nekte for at eg var noko skrekkslagen. Like etterpå vart det sett i gang ei stor jakt for å finne att slangen, dessverre til inga nytte... Same dagen hadde tanken slått meg at eg forebels ikkje hadde sett hverken slangar eller skorpionar i dette landet, sjølv om eg i grunn slappa av med det...(Bilete under er eit illustrasjonsfoto av spyttekobraen.)




På laurdagsformiddag baka eg potetkaker saman med lærerkollegene mine Eva, Svein og Lise. Det var ein flott formiddag, og vi kunne feira det fullførte arbeid med god mat og kaffi etterpå. Dersom nokon vil vita menyen, var den potetkaker. I tillegg har eg no 15 potetkaker liggjande i fryseboksen min. Det er noko eg slappar godt av med, då eg er særs glad i potetkaker. Så takk til Lise for å ha delt av sin kunnskap om kordan ein lagar potetkaker.

Seinare denne laurdagen gjekk nokre av oss frå team Douentza, til Dødens dal, 45 minuttars gange frå byen. Dette er ikkje meir alvorleg enn at der var nokre tidlegare dogongraver i ei av fjellsidene. Det var litt stilig å være der, og sjå inn i hulene på alle skjelletta, og hovudskallane. Under har eg lagt ved to bileter frå turen. Legg merke til gravene i fjellsida, på det øvste bilete. På det nedste bilete ser vi inn i dødens dal.




Elles kan det nevnast at vi på torsdag hadde ein liten biltur ut i bushen. Her kom eg over eit stilig motiv. Nemleg ein stranda lastebil som hadde sett seg fast, og ein flokk gjetergutar framom denne. Maliarane synes alltid det er stas med kvite som har kamera, og stilte seg villig opp for eit foto.


Så nokre ord om advent. No kan vi alt tenne to lys i adventskransen, og det nærmar seg snart jul. Det er eigentleg ikkje mykje som minnar om jul i dette landet. Her er det sol og 30 grader, ingen julegater, heller ingen butikkar som minnar meg om at det snart er jul. Det er mest kalenderen som minnar meg om det. Likevel gler eg meg over å spela julemusikken eg har på Macen min. Samstundes er barnehagen fast inventar når skulen startar dagen med "Jul på månetoppen". Så det snik seg kanskje inn i form for julestemning likevel. Samstundes skal eg vedkjenna at det er litt trist og tenke på at eg ikkje skal heim til jul i år. Og julesongane gjer meg litte grann sentimental når eg tenkjer på det. Samstundes er det flott med denne eine månaden i året vi har lov å spela dei flotte, gode gamle songane.

Når eg talar om advent og jul, må det seiast at eg gler meg til 3. Juledag. Då kjem nemleg foreldrene mine og bror min på besøk her til Mali. Vonar vi får flotte dagar i lag. Det blir fint å la familien min ta del i dei mange inntrykka eg opplever her, samtidig som dei får sjå litt av korleis kvardagen min er her i landet.

Helsar dykk med eit av versa frå den kjende julesalmen: "Å, kom nå med lovsang".
"Herre, vi hyller  
deg som kom til jorden.
Barn Jesus, deg hører
velsignelsen til.
Ordet ble kjød og
bor i dag i blant oss.
Kom tilbe ham guds under! 3X
Vår Herre Krist!"



lørdag 28. november 2009

Ei veke i Sévare, med dagstur til Djenne.

Hei til den enkelte!

Her i landet har eg det framleis flott. Denne veka har det vore stabsmøter i Sévaré, og difor har både skule og barnehagen flytta ned hit. Her i Sévaré er det ein større skule, og moglegheiter for å gå i basseng, difor er det flott både for oss tilsette og borna og komme ned hit inn i mellom. I tillegg er det gode moglegheiter for å gå på restaurantar her i Sévaré, ei moglegheit som er begrensa i Douentza. Så her har eg vore på restaurant kvar kveld, noko eg slappar godt av med.

På torsdagen var Knut og eg på ei dagstur til byen Djenne. Denne ligg på ei øy, omlag 130 kilometer frå Sévaré. Det var ein spannande by, som har ord på seg for å være den vakraste i Mali, med ein del vakre bygningar, der ein har lagt vekt på arkitekturen. Elles må det nemnast at byen er berømt for å ha verdas største jordmoské, som følgjeleg også er verdas største jordbygning. Særs mange av husa her i Mali, vart nemlig laga av jord, og Djenne har altså den størte jordbygningen i verda.

I dag har særs mange sauer mista livet her i Mali. I dag er nemleg tabaskifesten, eller sauefesten. Alt er stengt her i dag, og det er nærast som ein nasjonaldag. Difor kjente eg litt på noko av den samme kjensla eg har på 17. Mai, i Norge, og kjenner det var flott å sjå alle menneska som har teke fram dei finaste kleda for dagens fest. Sjølv tenkte eg å feire dagen ved eit basseng her i Sévaré, og slappe av i sola, og lese i bok.

Ynskjer dykk alle ei framleis god helg!




Her ventar vi på ferja over til Djenne.



Her vaskar kvinnene klærne og kjøkkenutstyret sitt i elva utanfor Djenne.



Her er utsikten over Djenne, frå eit av hustaka i byen. I bakgrunnen ser ein moskéen i byen.




Her står eg framfor verdas største jordbygning, moskéen i Djenne.



Her er nokre festkledde born i Sévaré klare for Tabaskifesten!

søndag 15. november 2009

Overnatting i bushen.

God søndagskveld ønskes den enkelte!

Sidan sist kan eg fortelja at eg saman med Frode og Kjell Magne hadde ein overnattingstur ute i bushen, frå onsdag til torsdag. Vi starta 0630 frå heimen onsdagsmorgonen, før vi la ut på tur. Hovedmålet for turen var å besøke tre kontaktar Kjell Magne har, som bur noko vanskeligare tilgjengelig. Bocari og familien hans budde for eksempel ein halv annan times fjelltur, frå slettene der vi parkerte bilen. Når eg skriv at fjellturen var på halv annan time, er dette ei sanning med modifikasjonar. Det har seg nemleg slik at vi mista stien ganske kraftig, og måtte nærast drive fjellklatring gjennom tornebuskar og andre buskar... Det var litt stress, men framleis ein flott tur, så vi klaga ikkje for mykje. Bocari var særs glad for å sjå oss då vi kom opp til han og familien, og han var så venleg å vise oss vegen ned att seinare på ettermiddagen.

Elles slo vi opp myggtelta våre, og hadde leirbål med kokt ris på kveldsmenyen. Det var flott å være ute i naturen på denne måten, og sovna under den klare og vakre stjernehimmelen. Om du tenkar på slangane og skorpionane og myggen gjorde eg og det. Så eg var glad vi hadde myggtelt. Når det gjeld slangar og skorpionar har eg til gode å sjå desse vesena her i Mali. Det slappar eg for så vidt godt av med.

Når det gjeld dyra har eg gjeve lite oppdateringar i det siste. Høna som hadde 11 kyllingar har no dessverre ingen igjen. Dei vart alle særs reduserte av å mista synet på eit eller begge av augene. Høna som hadde 2 kyllingar har no 1 kylling. Den eine av desse trur eg er teken av ein katt eller noko. Men den eine kyllingen lev godt, og er kvikk og rask. Så det er gledeleg. Elles har eg kjøpt eit par nye vaksne høns og ein ny hane. Så status no er 5 voksne høner, 1 hane og 1 kylling.

Elles har geitene det bra. Eg har fått eit spørsmål i kommentarfeltet kvenn av geitene som heiter Linn. Det har seg nemleg slik at to av dei har namnet Emmanuel og Linn. Eg har no kome fram til at Linn er geita av hokjøn, som moglegeins ventar born. Medan Emmanuel som er eit gutenamn, er bukken åt Kjell Magne. Så fekk ein oppklaring i dette. Eg burde moglegeins lagt ut bilete av ei og ei geit, med namn under, men får sjå kva eg har overskot til. Geita "pysa" er forøvrig slett ikkje ei pyse lengre. Ho er ei blitt ei av dei mest tillitsfulle no, så det er koselig. Det er no geita Linn som held mest avstand til oss menneskje.




Her ser dykk ein fiskar vi traff på overnattingsturen vår. Det spesielle med denne fisken er at han er fiska i nokre store vatnhol, som etter kvar tørkar inn. Så overvintrar han i nokre fuktige jordsmonn til slutt trur eg...




Her ser dykk underteikna på gårsdagens kameltur.

søndag 8. november 2009

Fjelltur i Douentza!

Lørdagsmorgen ringte vekkerklokka i tidlegaste laget, klokka 06.30. Vi skulle nemleg på fjelltur, og vi skulle starte klokka halv åtte. Det vart ein nydeleg tur, om enn noko lang. Målet for turen var å komma seg opp til toppen, til eit av fjella som omgir Douentza, ein 6 kilometer lang køyretur frå byen. Her skulle det nemleg være opp til fleire landsbyar på toppen. Dessverre kom vi oss aldri heilt opp til toppen, då vi mista stien og gjekk ein lang ein omveg. Dette la likevel ikkje nokon dempar på humøret og turgleda, då det var flott å komme seg ut.

Det er stilig å gå slik oppover fjella, og treffe dei lokale som gjekk nedover mot Douentza. Det var ikkje få som vart forundra då 4 kvite plutseleg er langt frå allfarveg, og går i fjella, tilsynelatande utan nokon grunn. Akkurat det trur eg mange lokale undrar seg over i dette landet. Nemleg "tobagoens" trong til å gå eller springa seg ein tur, utan mål og meining. (Tobago er det ordet alle ropar etter oss kvite i dette landet). Turen vart ein dagstur, og eg var heime igjen klokka tre, ein smule trøytt og klar for middag. Likevel tek eg med meg opplevinga og impulsforandringa turen gav meg.

I dag er det søndag, og eg har hatt ein roleg dag forebels. Starta dagen med pannekaker til frukost. Eg har starta ein viss tradisjon på å lage meg det i helgene.
Elles har eg ei von om å se Chelsea- Manchester United på TV i dag. Det er nemleg ein av dei lokale ungdomane som har ein stad han bruker å sjå litt Premier League, så det hadde vore flott om vi fekk til det.

Med ynskje om ein god sundag vidare!



På bilete over ser du fjella som var målet for turen. Dei grøne markene ein ser i bakgrunnen er ris, som blir dyrka berre 6 kilometer frå Douentza.


Igjen kan ein leggja merke til risen, og det grøne landskapet.


Her er Kjell Magne og eg kledd i turban. Ein treng litt beskyttelse mot den sterke sola.



Her kjem Lise gåande med hunden Bulle i fjellsida.

søndag 1. november 2009

Vestlandsvær!!

Hei til den enkelte! Det siste døgeret har vore herleg her, reint temperaturmessig. I går var det nemleg regnbyger heile dagen, medan det regna i heile går kveld og natt til i dag. Det var mest som eg syntes det var kaldt i går, med vinden og regnet, sjølv om det framleis var rundt 23 grader. Eg snakka med ein misjonær som hadde vore 8 år i Douentza i går, og han hadde aldri opplevd regn så seint på året. For no er eigentleg regntida slutt. Det siste døgeret har difor gitt meg assosiasjonar til eit litt for velkjent værfenomen frå vårt kjære Noreg.

Elles går det med det same her i byen. I dag var eg på gudstjeneste i fulanimenigheten. Flott å komme saman, sjølv om eg ikkje forstår så alt for mykje. Men eg har klart å lære meg eit par av dei enklaste songane. I tillegg plar eg alltid å få ei oversettelse av preika i det minste. Så eg får då med meg litt på det viset. Her startar forøvrig gudstjenestene klokka 9 om morgonen. Så den lange søndagsfrukosten må flyttast til laurdagen. Eigentleg fungerer tidspunktet overraskande bra, tatt i betraktning at eg ofte finn høgmessetidspunktet klokka 11, i tidligaste laget.

No skal eg snart på ein kombinert jogge/gå tur i eit av fjella utanfor byen her. Så eg lar det være med dette!


Fred til den enkelte!


Bilete over er tatt mot ei av dei mange fjell som omgir Douentza.

mandag 26. oktober 2009

Kyllingane har vannkoppar..

Ja, då var det igjen på tide med eit innlegg her på bloggen. Tida går fort, og på søndag hadde eg 10-vekers jubileum her i landet, uten at det vart feira nemneverdig. Eg var forøvrig i Sévaré i helga, der laurdagens program var bryllaup og bassengbesøk. Det var stilig å få være i eit bryllaup her i Mali, sjølv om tida for det meste, etter sjølve vielsen, handla om å venta på maten. Når det sagt var maten særs god. Vi fekk ris og eit godt oksekjøt attåt, med god kraft og lauk som smaksforsterkingar for risen. Måltidet vart sjølvsagt ete med handa. Det er underleg å ete med handa. Det er berre høgre handa som må nyttast, og så gjeld det å samla seg litt kjøt og ris frå eit felles fat, og lage det til ein klump i handa, før ein så kan eta.
Ettermiddagen denne laurdagen vart nytta ved eit basseng i Mopti. Det var flott å kunne nyte sola, og samstundes få seg eit bad. Vi har jo ingen basseng i Douentza, så det er flott å kunne nytte seg av dette høvet når vi er på reisefot.

Elles går regntida mot slutten her i Mali. Likevel byrja den særs seint i Douentza dette året. Men når den fyrst kom, er og har den vore god. Vi trudde vel alle regntida var slutt, heilt til det kom eit godt 15 minuttars regnskyll no på fredag. Skule - og barnehageborna måtte sjølvsagt ut å feire dette, medan eg nøya meg med å stå under tak å ta eitt par bilete av regndansen. Det er herleg å få desse regnskylla inn i mellom, då temperaturen gjerne synk til ein 26 – 27 grader, om enn berre for nokre timar.


Kvar torsdag har eg høve til å være med evangelistmisjonærane ut i feltet, for å sjå og observera eit misjonsarbeid frå innsida. Dei to siste torsdagene har eg vore med til ei lita busetning dei kallar Tebbi. Sjølv om eg ikkje har felles språk med folket der, er dei likevel svært imøtekommande, og gjestfrie. Vi får alltid hirsegraut servert når vi kjem. Hirsegraut er ein graut eg ikkje et for mykje av, men nokre munnfullar vart det no.

Under ser dykk ei ku, som prøver å finna litt skugge ved ei av hyttene i Tebbi.


No til den dramatiske overskrifta. Høna som hadde 11 kyllingar har no 9. Det viser seg at nesten alle kyllingane har fått noko utslettaktig over nebbet og augene, så dei er blenda på eit eller begge augene. Naboen her spekulerer i om det er vatnkoppar, og ein av vaktmannsønene tok mopeden fatt til markedet for å kjøpe medisin. Så no har alle kyllingane, og hønsa mine fått medisin/ vaksine mot vannkoppar. Det var visst eit kjent fenomen. I alle visste borna til vaktmannen råd, når dei såg på kyllingane. Kor lang tid det tek før eventuell betring er uvisst. Den eine av kyllingane døyde under vaksinasjon, mens den andre av dei måtte bøte med livet i går, då den var særs svak og mager.

Den andre høna som låg på 5 egg, har fått fram 2 av desse, og det ser ut til at det blir med desse. Men det er koseleg i seg sjølv det óg. Så no er status 3 vaksne høns, ein hane og 11 kyllingar.

Til sist helsar eg dykk med eit vers frå Olaf Hillestads salme:

”Herre se til oss her nede, fri ditt folk fra syndens makt! Med din nåde vær til stede, kall oss ut til hellig vakt! Gjør oss skikket til å virke for din sak i bygd og by, Fyll med ånd og kraft din kirke, gjør den atter sterk og ny”.

onsdag 14. oktober 2009

Hei til den enkelte!

Ja, no er det igjen ei viss tid sidan sist eg skreiv her på bloggen. Det er eigentleg eit godt teikn, for då veit dykk at eg har det bra, og har anna og gjera enn å sitte å oppdatere ein blogg. Likefult synes eg det er svært hyggjeleg med over 1000 visningar så langt på bloggen, og stadig fleire kommentarar. Så det krev jo at eg opprettheld ein viss progresjon på oppdateringa mi.

Sidan sist har det skjedd mykje spannande. Eg er no godt i gang med arbeidsoppgåvene mine her i Douentza, og kjenner at eg trivst godt. Det er flott og givande å få arbeide med born i barnehagen. I tillegg er eg med å held eit par timar på skulen også. Her gjeld det ei sangøkt på onsdagane, medan eg på fredagane har ansvaret for morgontrimmen, samt ein RLE – time. For dei som kjenner meg, veit ein at lærar var ein av mine aktuelle yrkesval. Eg sa alltid at eg ynskja å verta, lærer, prest, advokat eller psykolog, så det er kjekt å få prøva seg litt som lærar også. Alt er på den norske skulen her, og i den norske barnehagen. Eg har forøvrig kort veg til arbeidsstaden. Barnehagen er i leiligheita mi, på gjesterommet. (bare kom på besøk, det hadde vært koselig). Her er det eiga dør ut til ein terrasse, som alltid er i skuggen, og med ein viss trekk som hjelper i varmen. Skulen er på si side kanskje 15 meter frå denne terrassen igjen. Så det er kort veg over til den, når eg deltek der.

På dyrefronten har det skjedd mykje spanande sidan sist. Geitene har fått namn: Borna i barnehagen var med å gi to av geitene namn: Den eine av dei, ein kastrert bukk, har fått namnet ”smilodon”. Den andre av dei, den kvite, som er mest folkesky har fått namnet ”pysa”. Dei to siste av dei har fått namna Emmanuel og Linn, etter namneforslag i kommentarfeltet. Emmanuel og Linn er to gode venninner av meg i Oslo, som har fulgt meg alle åra der. Emmanuel heiter eigentleg Anneline. (Dette til orientering).



Den eine av hønene mine er blitt ei stolt mor, til heile 11 kyllingar. Så det er stilig. Den potensielle konflikten eg nevnte tidligare med delt omsorg gjekk veldig bra. For den andre av hønene gjekk til slutt over i eit anna reir. Den ligg likevel på eit noko meir stusseleg antall egg, nemleg fem. Men det kan være stilig når den og får kyllingar, sjølv om det faktisk er litt stress å leggje forholda til rette slik at hønemor og kyllingane får det best mogleg. Så eg vonar den siste høna har nokre dagar att til termin.

Til slutt vil eg komma med ei oppmoding om å skaffe seg skype. For eksempel til deg, teksegut!

Under ser dykk hønemor og kyllingane. Samt tre av fire geiter. Geita "pysa" ville ikke være med på bilde, da bilde ble tatt.


mandag 5. oktober 2009

Ein tur til fossen!

Hei til den enkelte! No har eg vært så heldig å funne attende ladaren åt kameraet mitt, så snart kjem det bilete av geitene også. I denne omgang får ein nøye seg med nokre fantastiske naturbilete frå ein tur "team Douentza" hadde til ein foss no på søndag. Denne fossen tørkar snart ut, då regntida her i Mali går mot slutten. Heldigvis har det vore ei god regntid her i Douentza og området rundt, så bøndene har von om ein god haust. Regntida er eit interessant fenomen. Eg hadde vel på forhånd trudd at regnet skulle komme nesten kvar dag. I staden har det kome ei ordentleg kraftig regnbyge, med lyn og torévær, og som varar i ein god time eit par gonger i veka. Slik har eg opplevd regntida. Og det er ganske herleg å sitje under tak å sjå på lynet, og kjenne vinden og merke at temperaturen synk ein 7 eller 8 grader.

Eg legg også ved eit bilete av temperaturmålaren eg har i stova. Som dykk ser er det ein grei varme, og nesten litt i overkant. Er ein på ei strand med tilgang til hav og kjøle seg ned i, er det nå endå noko, men då Mali ikkje har kyst og eg har 17 mil til næraste basseng vert det til at ein for det meste heldt seg i skuggen. Etter klokka fire på ettermiddagen byrjar det å være mogleg og gå seg ein tur eller ta ein joggetur. Så tidsrommet mellom 16 og 1830 er eit ganske fint tidsrom, men halv sju er det heilt mørkt i dette landet. Skumringstida er også svært kort, så det blir heilt mørkt på eit kvarter.

Elles kan eg ta med at eg sist onsdag tok trømopeden fatt ned til Doeuntza sentrum, får å sjå min fyrste Manchester United kamp denne sesongen. Det var eit hyggjeleg gjennsyn med dei forente venene mine frå Manchester, som forøvrig vann kampen 2-1. Champions League kampen mot Wolfsburg vart direkte sendt på riks - TV stasjonen ORTM her i Mali.

No er det snart leggjetid her i landet. I morgon skal eg halde barnehage og SFO frå klokka 8 om morgonen. Det blir flott!




mandag 28. september 2009

En geit, to geiter, og fire geiter!

Ja, no har eg endeleg fått kjøpt meg geitene eg lenge har planlagt å kjøpe. I går fekk til saman fire geiter, TO nye eigerar. Det har seg nemleg slik at nabomisjonæren Kjell Magne og eg kjøpte to geiter kvar, som no beitar saman i ei samdrift. Så det er koseleg!
Vi kjøpte ein bukk og ei søye kvar, og tre av dei er ganske tamme allereie. Så det er koseleg! Den siste av dei, den kvite er noko redd menneskje forebels, men det skal nok bli temma etter kvart. Eg fryktar den har hatt nokre traumatiske opplevingar med menneskje før, så det er nok difor den er så redd. Geitene mine har forebels ikkje fått noko namn? Forslag mottas med takk. Når det er sagt, set eg stor pris på når dykk legg igjen kommentarar til blogginnlegga. Sjølv om eg ikkje svarar, og går inn i ein "kommentar-samtale", set eg pris på livsteiknet dykk gjev meg!

Vidare er det på sin plass og gje oppdateringar om hønsehaldet mitt. Sjølv trudde eg at hønsa mine var litt unge, men ein dag eg såg etter i verpekassa låg der plutseleg fem egg. Då eg reiste til Sévaré for 9 dagar sidan, låg der rundt 10 egg der, og då eg kom heim igjen på laurdag, hadde to av hønene lagt seg til for å ruge ut kyllingar. Med andre ord: To høns ligg på dei same egga. Så eg får ein liten case når eit eventuelt avkom kjem, då eg fryktar dette kan bli ein konflikt mellom mødrene. Difor har eg planar om at dei skal ha delt omsorg for kyllingane, ved at eg skil hønsa frå kvarandre i kvar sitt bur, og med eit tilnærma likt antall kyllingar.

På bilete under ser du nokre norske geiter. Då eg ikkje finn ladaren til kameraet mitt, må eg nøye meg med eit illustrasjonsfoto.


tirsdag 22. september 2009

Livet i Mali!

Ja, no er det ei viss tid sidan sist eg har skrive på bloggen! Har funne ut at eg vil prøve å skrive dei fleste av desse innlegga på målføre nynorsk, då det er eit målføre som gjer seg svært godt skriftleg.

Men kva gjer eg eigentleg i Mali? Det er ikkje sikkert du veit det, og sant å seia har eg ikkje alltid visst det sjølv heller. Men etterkvart som tida gå, byrjar eg å få forståing av kva eg er med på. Som dykk veit er eg sendt ut som ettåring fra Det norske misjonsselskap. Likevel måtte ein snart bli fortruleg med forkortinga MELM når ein kom ned hit. Her i Mali er eg nemleg ansatt i MELM, Mission Evangelique Lutherienne au Mali, (dersom fransken er rett skrive...)

Den evangeliske målgruppa for MELM er fulanifolket. Eit spanande folkeslag som eg burde skrive meir om, men eg har ikkje mine skriftlege kjelder om desse føre meg no, så eg sparar det til eit seinare høve.

I Douentza, der eg bur, skal eg være barnehageonkel for dei norske borna tre gonger i veka. Være med i feltet (les: bushen) på evangeliseringsarbeid ein dag i veka. Og lære litt fransk, samt planlegge barnehagen den siste dagen i veka.

Då eg har vore i ei innkøyringsperiode no i starten, samt at ikkje alle misjonærfamiliane var komne, har det teke noko lang tid før ein ordinær kvardag inntreff. Den har forebels ikkje inntruffe endå, då eg for tida igjen er i Sévaré. Her i Sévaré er det for tida misjonærmøte med alle misjonærane i MELM, så i denne perioden har Knut og eg ansvaret, saman med rektor Lise, ansvaret for drifta av Den norske skolen, og barnehagen. Det er flott og givande å være saman med borna. Men eg vart overraskande trøytt etter skule- og barnehagedagen.

Til sist i dette innlegget legg eg ved nokre bilete som Knut har teke med sitt kamera. For eigentleg er det litt alvorleg at eg ikkje finn att ladaren til kameraet mitt. Men eg får no ein gong leita gjennom alle skuffene i heimen min. Sjølv om eg djupast sett alt har gjort det.




På bilete over ser du Knut og eg på ein liten fjelltur i Douentza rett bak heimen hjå meg. Ein kan også merke seg resultatet av hårklippen til 6 kroner og 50 øre.


Her ser dykk Knut og eg på Ramadanfest i Sévaré, nå på søndag. Det var stilig!



Her er eg på veg heim etter å ha vore i barnedåp i ein by som heiter Boni. Eg måtte helse på nabosauen til vaktmannen.

lørdag 12. september 2009

Tijabo!

Her i Douentza, er det eit ord ein snart lærer seg, og det er tijabo! Om ein ikkje lærer seg betydningen lærer ein seg i det minste å seie ordet. Ordet betyr visstnok takk, men brukes både som innledning, avslutning og undervegs i ein samtale. Litt sånn som "hei" og "ha det", og "takk", og "har du det bra?" Det er i det minste slik eg bruker ordet...

Etter kurset i Sévaré, vart ettåringen fra Bamako, Knut med meg til Douentza. Her starta vi gårsdagen med ein interessant tur til markedet. Eg bestilte nemleg spaghetti og kjøtdeig av hushjelpa, som forøvrig heiter Fanta. Men kjøtdeigen hadde vi ikkje hus. Så då var det til markedet utan språk for å få tak i kjøtdeig. Vi kjøpte 5 kilo kjøtt, og venta på kverna som skulle omgjera kjøtet til deig... Men denne var tydeligvis ikkje på marknaden. Nei, ein av slaktarane visste råd. Han tok likeså godt med seg Knut og eg heim til familien hans, og sysselsatte heile familia til å kverne opp kjøttdeigen. Eit par av gutane i huset vaska kverna, mennene skar kjøtet, mens jentene i heimen stod for sjølve kverninga. Det heile tok over ein halv time, og kosta oss nokre kroner. Då vi kom heim venta ei fornøyd hushjelp med kverna, svært glad då det viste seg at vi alt hadde fått kverna kjøtet...



Under ser du eit tilfeldig bilete av nokre fjell her i Douentza. Det er eit svært vakkert landskap som omgir byen, med flotte turmoglegheiter...

Helsar dykk alle med fred!

fredag 4. september 2009

Hårklipp for 6 kroner og 50 øre!

Siden sist har det vært innholdsrike dager her i Mali... Akkurat nå er jeg for tiden i Sévaré, en by jeg er blitt glad i. Her har vi innføringskurs om fulanikulturen, landet og om det å være misjonær her i Mali. Ett flott, og svært lærerikt kurs som varer til neste onsdag.

Om du lurte på hvordan det går med hønsefamilien mens jeg er her, lurer jeg litt på det samme. Men samtidig er jeg sikker på at det er i trygge hender, da jeg har ansatt en av vaktmannens sønner, som hønsepasser denne uken mens jeg er borte fra Douentza...

Når vi snakker om høns må jeg også ta med ett glimt fra hverdagen, og middagen min nå på fredag. Da kom nemlig hushjelpen min med en levende høne på trappa mi. 4 timer etterpå, og etter at jeg hadde betalt 1 krone til slaktergutten, hadde jeg ett utsøkt hønsemåltid med ris og en fortreffelig saus. Ganske så ferskt kjøtt med andre ord!

Nabobyen til Sévaré, Mopti har vi også besøkt under dette kursoppholdet. Det er en flott havneby, der elvene Niger og møtes. Der kjøpte jeg i dag, torsdag, en leselampe og en radio. Og det er ikke en hvilken som helst radio. Det er nemlig en kortbølgeradio, der jeg kan få inn BBC og dermed fotballen fra England... Det å være her i Mali uten min vante tilgang til Manchester United er en interessant og lærerik prosess. Tror jeg skal skrive ett blogginnlegg om dette temaet ved en senere anledning. Men nå skal jeg altså gå tilbake til BBC og radiosendingene fra Premier League. Håper det blir ett vellykket prosjekt!

Men tilbake til overskriften... På mandagskvelden gikk jeg til frisør i Douentza. Det var en eksotisk opplevelse. Håret ble en del kortere enn jeg hadde tenkt, men egentlig er det praktisk med kort hår her i varmen. Prisen var jo enda mer praktisk.

På søndag reiste vi til en flott sanddyne 10 km utenfor Douentza. Dette var en nydelig tur, med flott utsikt, og flott natur. Legger med noen bilder, fra dette besøket. Legg merke til hvor grønt og vakkert det er her i landet nå! Mine fordommer om ett gult land ble raskt knust når jeg kom hit! Men, så er det tross alt regntid... I april og mai; i varmetiden ser det visstnok ganske annerledes ut...

fredag 28. august 2009

Samba Diallo!

Her i Douentza gikk det ikke mange dagene før fulanifolket gav meg ett nytt navn. Jan Erik ble noe for vanskelig for enn del av dem, derfor er mitt nye fornavn nå Samba. Det er svært vanlig, og visstnok stor stas og få gi fulani - navn. Synes egentlig Samba er ett fint navn. Vet ikke helt hva det betyr, men det har visst noe å gjøre med at jeg er sønn nummer 2 i familien... Når det gjelder etternavnet Diallo (uttale Djallo) har jeg ikke noe mer info og gi, utover at det er ett vanlig etternavn. Jeg har også vært så heldig at jeg har møtt en person med det samme navnet. Da skal det visstnok være en spesiell kraft mellom oss.

Det er alltid morsomt å presentere seg som Samba Diallo. Det høster vanligvis stor latter, uten at jeg forstår hvorfor... Men det er bare til å le og smile med...

Til sist i dette innlegget har jeg med ett bilde av en grisefamilie i Sévaré. Her var jeg jo i sist uke, og skal igjen på introkurs i neste uke. Det unike med dette bildet, er at det er nettopp griser en ser. For majoriteten av befolkningen her er jo muslimer, og da er griser og grisehold strengt forbudt. Så en kan altså fastslå at eigeren av disse grisene ikke er muslim.

Jeg har alltid syntes at griser er allrighte dyr, så jeg måtte jo ha ett bilde av disse.

onsdag 26. august 2009

Mitt nye hjem i Douentza!



Ja her sitter eg nå i mitt nye hjem i Douentza! Eg flytta inn her på søndag, og har ei litt rolig uke for å komme i orden, og bli litt kjent i byen og ellers her eg bor.

I dag var eg tur i byen med ein trømoped. Veldig fin tur, heilt til mopeden stoppa av bensinmangel. Eg ringte Kjell Magne og høyrte kva eg måtte gjera... han forklarte meg kordan eg kjøpte bensin. Då måtte eg tråkka mopeden ett par tre hundre meter, og det var ganske tungt i over 30 grader.... Men det gjekk seg til, eg kom fram og fekk forklart at eg måtte ha bensin uten at nokon av oss hadde språket til å forstå kvarandre... Då mopeden framleis ikkje starta måtte vi levere den på ein verkstad. Den var ferdig igjen ett kvarter etterpå. Eg betalte verkstadrekninga på 13 kroner, og køyrde heim att. Koselig med moped så lenge den ikkje stoppar...

Men det var den nye heimen min, dette innlegget skulle omhandla... Her er det veldig bra. Stort og godt hus. Mykje større enn eg er vant med frå hybel i Oslo, og ein flott hage... Og nettopp hagen er noko som gler meg. Her stod hønseburet klart, og som nokon har fått med seg fekk eg allereie på måndagskvelden tak i tre høns og ein hane for 60 kroner....


Hønsefamilien har allereie fått namn... Då eg ringte min gode ven Harald i Noreg, kom han med fylgjande namneforslag: Hanen skulle heite Harald, og dei tre hønsa skulle heite Magnus, Jan Einar og Jan Radikal... Kven som er kven av hønsa har eg ikkje bestemt. Ikkje ser eg stor skilnad på dei heller, då dei er særs like kvarandre.... Eg har også planar om å få meg eit par geiter, men eg skal i veke ned til Sevaré på måndag, så eg må nok venta ei god veke på det prosjektet... Esel kunne eg visst også fått meg, men då eg er allergisk mot hestar, kan det tenkast at heller ikkje esel blir min beste ven.

I hagen har eg også erverva ei skillpadde frå ein tidligare ettåring. Egentlig ganske koseleg den også! Likevel skal det seiast at eg ser godt kvar eg trakkar når eg går i hagen. For nokre veker sidan vart ein spyttkobra observert i den... Dette er ein svært giftig slange, som visstnok kan spytte gifta seg opptil fleire meter...

mandag 24. august 2009



Mitt møte med markedet i Sevaré!

På lørdag var jeg en tur og gikk i gatene ved markedet i Sevare. Det var ett yrende folkeliv, med mennesker, sauer, geiter, esler og høns. Og meg... Dere har vel alle sett bilder i avisen, der det står ”Finn 5 feil” osv. Jeg tenkte meg med meg selv, at tar en bilde av meg i disse gatene finner en minst 1 feil. For her gikk jeg, som den eneste hvite, uten å kunne språk, uten å vite hvor jeg skulle, eller hva som hva var verdt å se. Folk ropte etter meg, uten at jeg vet hva, barn løp etter meg, helt til noen voksne snakket hardt til dem... Selv gikk jeg og smilte, og syntes egentlig det var litt koselig med barna på slep, og mennesker som smiler, og hilser.

En liten gutt som het Omer (øverste bilde), fulgte etter meg i en 10 – 15 min, og når jeg satte meg ned på en benk satte han seg med meg. Jeg fikk lov å ta ett bilde av han. Jeg forstod ikke helt hvorfor han tok følge med meg, men det virket ikke som han ville ha penger heller. Etter at han hadde gått med meg en stund, signaliserte han at han måtte gå, og da vinket vi hverandre far vel. Det var egentlig ganske hyggelig å ha han med meg...

På fredagen jogget Frode og jeg en flott tur på ett fjell like utenfor byen. Her vi fikk vi god utsikt over byene Sevaré og Mopti, samt den vakre naturen rundt. Nå er det grønt og fint her da det er regntid i Mali. Da vi skulle tøye ut ved bilen i 30 graders varme, var skumringen alt begynt, og jeg synes det var flott å ha jogget en fin tur. Litt mindre flott var alle myggstikkene jeg fikk der jeg stod ved bilen, og tøyde ut; i skumringen. En ting er at de klør, men jeg er litt småstresset for å få malaria. Men mine misjonær venner skryter av Lariam, som er profylaksen jeg går på. Så jeg får satse på jeg ikke blir sjuk... Men blir jeg sjuk, er jeg i gode hender, da de har gode medisiner her i Mali. De er jo dessverre godt trente på malaria...